....Og DERR! var jeg igang!
Har lenge tenkt å starte med blogging, og nå, endelig kaster jeg meg uti det...føles omentrent som dette:
Det er ikke til å komme forbi, november er godt igang, og jeg befinner meg i et slags ingenmannsland for tiden.
Hva har november å by på? Ikke mye!
September har flotte høstfarger, og solen har fortsatt nok varme i seg til at det går an å nyte en dag på terassen.
Oktober har mørke, lune kvelder og lyse dager, fargene i naturen eksploderer og gir inspirasjon til undring og filosofiske tanker rundt skaperverket.
Men så kommer november....
Lille,grå november, hva har den å by på?
Grått regn, mørke, kalde morgener, fargene er som sugd ut av naturen, overskudd og energi i det hele tatt er som fordampet.
Hva er vitsen med november, egentlig? Kan vi ikke bare skippe denne måneden og gå rett fra sopp- og bærturer i fargesprakende høstskoger til glitrende, snøhvite og stemningsfulle desember?
Neida, først må vi tvinges gjennom laaaange, grååå novemberuker uten så mye som en ekstra fridag å se fram til...
På med autopiloten, november er her!...
...tenkte jeg...
Men så kom jeg til å ta en titt på kalenderen, og hva fikk jeg se?
Yess!
Første søndag i advent havner i år på den siste søndagen i november!
Fram med lysslynger, adventskranser og jule-CD'er!
Et glimt av lys novembertåketunellen (ordet er like langt og grått som november selv!)
Og det fikk meg til å tenke at...
november er kanskje ikke så helt aller verst alikavel..?
...at sånn kan det være ellers i livet også...
Man kan unne seg noen pauser fra det å skulle produsere, presentere og prestere
hele tiden, og ta tid til å stoppe opp en liten stund i det tunge og grå?
For da kan en helt vanlig "søndag" bli en "advents-søndag", en festdag full av lys, nytt håp
og glede og forventning for de dagene som kommer.
Ha en fortsatt mørk og grå november!
